Det var i fjor sommer vi fikk en mail fra Mattis Delerud, som med sitt nyoppstartede studio Team DOS hadde gått videre fra den nordiske finalen i konkurransen Dare to be Digital med spillet Size DOES Matter. Denne spilldesignkonkurransen arrangeres årlig av University of Abertey Dundee i Skottland, og gir et heldig student-team på fem stykker æren av å bli nominert til BAFTA-prisen Ones to Watch. Etter å ha imponert stort i finalen i Skottland og vunnet hele konkurransen, viste det seg tidligere denne uken at Team DOS hadde klart å klatre helt til topps. Et lite, norsk spillstudio hadde rett og slett klart å vinne en prestisjetung pris i en konkurranse som står sterkt internasjonalt.

Jeg og resten av oss i Spill.no ser selvsagt på en slik pris til et lovende norsk spillstudio som høyaktuelt stoff, og av den grunn benyttet jeg anledningen til å slå av en prat med Mattis over Skype. Jeg tenkte at å vinne en slik pris må ha vært fryktelig stort for et spillstudio så lite som Team DOS, i tillegg til at det må ha kommet på som litt av en overraskelse med tanke på at Dare to be Digital-seieren var såpass stor i seg selv. Derfor var studioets reaksjon noe av det første jeg lurte på.

– Dette er utvilsomt veldig stort for oss, og først og fremst er det deilig å få såpass stor anerkjennelse og oppmerksomhet. Det er ikke alltid så lett for uavhengige spillstudioer å få oppmerksomhet og ordentlig feedback rundt det man gjør, men gjennom denne prosessen og denne seieren har vi fått mye tilbakemeldinger, noe vi setter svært stor pris på.

Det er vanskelig å svare når du spør om hvorvidt denne seieren var forventet fra vår side. Når vi så på de to konkurrentene våre i BAFTA-konkurransen syntes vi at det var vårt spill som var best, men dette er samtidig veldig lett å konkludere med når det er du selv som står bak spillet. I tillegg får man en stor fallhøyde hvis man forventer at man vil vinne, så samtidig som at vi synes vi fortjener seieren, har vi prøvd å være ydmyke.

Jeg spilte så vidt Size DOES Matter på fjorårets SpillExpo, og syntes det minnet om en blanding av Tetris og Guitar Hero-aktige spill. Hvor er det dere har hentet inspirasjon til spillet fra?
– Hehe, du har gjettet svært riktig allerede. Guitar Hero og andre musikkspill står igjen som store inspirasjonskilder for oss, og vi har mye erfaring med diverse spill i musikkspillsjangeren. Tetris er på sin side en stor kilde til våre designvalg, som du sikkert kan se. I Size DOES Matter har vi lagt mye fokus på design-biten, noe som kommer av at hele tre av oss er designere, mens de to andre er programmerere.

Size DOES Matter virker i bunn og grunn som et ganske enkelt og arkade-preget spill. Hvordan var det dere kom på ideen, og er det en spesiell grunn til at dere har valgt å satse på et enkelt spillkonsept?
– Studioet vårt ble grunnlagt i juni i fjor da vi var ferdig å studere på NITH. Dare to be Digital-konkurransen var hovedgrunnen til at vi startet opp, og på grunn av dette var det også nødvendig å satse på et nogenlunde enkelt spill uten særlig kompliserte spillmekanikker. Vi brukte kun en-to uker på å lage en god prototyp til konkurransen, og etter vi kom videre fikk vi ni uker på oss til å lage en bedre en til hovedkonkurransen i Skottland.

Sjekk trailer til Size DOES Matter nedenfor:

Nå som dere er ferdige med denne konkurransen og klatret helt til topps, hva skjer fremover? Har dere for eksempel en lanseringsdato i sikte for Size DOES Matter?
– Akkurat nå satser vi på å få lansert Size DOES Matter i løpet av et par måneder, men det er litt vanskelig å si, og det kan godt hende det dukker opp noen utsettelser. I utgangspunktet planla vi å lansere spillet i anledning BAFTA-utdelingen, men det har vi ikke fått til. 

Det vi gjør nå er å få spillet over på Android, og det vi satser på er å lansere spillet både til iOS- og Andoid-enheter. En PC-versjon kan også bli mulig, men det er ikke det vi fokuserer på akkurat nå.

2014 har av mange blitt spådd som et gjennombruddsår for norsk spillindustri, og mens vi ser veletablerte utviklermiljøer vokse seg fram i blant annet Bergen og Hamar, kan den nylige seieren til Team DOS ikke gjøre annet enn å forsterke dette intrykket. Jeg lurer på hvordan Team DOS selv ser på denne utviklingen, og hvordan det for dem har vært å danne et spillselskap i Norge. Har det for eksempel vært vanskelig å etablere et studio i det hele tatt?

Mattis gir imidlertid på ingen måte uttrykk for at det har vært spesielt vanskelig å danne et spillstudio her i Norge. Han forteller at de i Team DOS har fått svært god drahjelp; det var gjennom Dare to be Digital de i det hele tatt startet opp, og Hedmark Kunnskapspark, der Mattis faktisk sitter mens vi gjør intervjuet, har i tillegg fungert til stor hjelp for det lille studioet. Norsk Filminstitutt har på sin side bladd opp mye støtte, og studioet har betalt aksjekapital for å etablere seg som et aksjeselskap. Det er med andre ord ingen tvil om at det går fremover, selv om de ennå ikke er helt i mål med etableringsprosessen.

Jeg er nysgjerrig på hvorvidt Team DOS har lyst til å beholde indie-stempelet eller ei. Har de enorme ambisjoner om å bli en stor utvikler og leve av hva de gjør, eller har de heller lyst til å forbli et uavhengig studio uten en veletablert utgiver i ryggen?

– Vi har faktisk en utgiver, Channel 4, så helt uavhengige er vi ikke. Vi er likevel et indie-studio i den forstand at vi ikke vil at noen utgiver skal ha for mye kontroll over hva vi gjør. Som Jonathan Blow (skaperen av Braid, red.anm.) en gang sa, bør man ikke bli alt for “profesjonelle” når man er et uavhengig spillstudio, og det er en filosofi jeg tror vi også vil følge. Men drømmen er selvsagt å leve av å lage spill.

Har dere lagt noen planer for hva dere vil gjøre etter lanseringen av Size DOES Matter? Har dere f.eks. noen nye prosjekter i tankene?
– Vi har ingen konkrete planer for det neste prosjektet vårt, men selv kan jeg innrømme at jeg har noen små ideer til hva vi lager neste gang. Jeg tror imidlertid vi først og fremst kommer til å fokusere på å få en artist inn i teamet vårt. Under utviklingen av Size DOES Matter har vi som sagt bare vært designere og programmerere, og med en artist kunne vi gjort spillene litt mer avanserte grafisk sett. Vi vil jo ikke bli et studio som bare er kjent for å lage Tetris-lignende musikkspill.

Har det til nå fungert bra med fem stykker i teamet?
– Selv synes jeg det har fungert veldig bra. Mange indie-utviklere klarer seg med bare et par stykker eller til og med med bare en, men for oss har fem stykker vært perfekt. Det er i tillegg en stor fordel at vi kjenner hverandre. Møtene går unna på ti minutter i steden for å ta en time, og i steden for krangler har vi diskusjoner.