De første skjermbildene fra Dead Island imponerte ingen. Jeg husker selv at jeg redigerte dem inn i et nummer av Gamereactor for flere år siden. Men så kom traileren. En trailer som fikk en armada av gamere på internett til å gå amok.

Kjip start

Faren med å få et eksternt selskap til å lage en fantastisk regissert trailer til et spill er jo selvsagt at grafikken, stemningen og innholdet i traileren ikke nødvendigvis har så mye å gjøre med innholdet i selve spillet. Men traileren gjorde jobben sin, den fikk millioner av gamere til å notere seg Dead Island, og spillet gikk fra å være ubetydelig og ukjent til å bli en av de mest etterlengtede titlene i år. Hvorvidt det blir et av årets beste spill tør jeg ikke å spå ennå. Jeg sitter igjen med ganske delte meninger etter en time med spillet.

Det begynner nemlig ganske dårlig. Etter å ha valgt en av fire figurer (valget falt på rap-stjerna Sam B, som er best med nærkampvåpen) må jeg lide meg gjennom en filmsekvens der Sam drikker seg dritings på et diskotek og kollapser i en seng. Morgenen etter er alarmsystemet på hotellet aktivert, og ber Sam om å komme seg til nødutgangen.

Men Sam har det slett ikke travelt. Underveis blir jeg nemlig oppfordret til å åpne alt jeg kommer over av kofferter og søppeltønner, slik at jeg kan plukke opp teipbiter, deodorantflasker og et par dollarsedler her og der. Looting, kalles det på fagspråket, men når spillet prøver å stresse meg til å forlate hotellet, og samtidig oppfordrer meg til å gå møysommelig gjennom kofferter som er stablet overalt for å stjele deodorant, blir jeg forvirret.

Bedre blir det ikke når jeg snubler inn på et hotellrom og finner to lik. Ved siden av likene ligger en øks som jeg veldig gjerne har lyst til å ta med meg da korridorene er fulle av blod og det virker som noe grusomt har skjedd. Men nei, spillet nekter meg å plukke den opp. Jeg kan vist bare plukke opp deodorant og teip.

Etter noen turer opp og ned i etasjer og gjennom korridorer begynner den opprinnelige skumle følelsen å gi seg, og erstattes av apati. Helt til jeg finner utgangen og plutselig befinner meg i et tropisk paradis. Jeg ender opp hos en gjeng med overlevende som har forskanset seg i en hytte på stranda, og blir sendt ut for å redde lederen deres som er i kamp mot noen zombier.

Rollespilldeng

Endelig begynner spillet for alvor, og med en treåre i hendene stormer jeg ut i sanda og oppdager snart at fiendene er zombier 2.0. Ikke trege George Romero-zombier som snubler av gårde med dårlig balanse, men 28 Days Later-zombier: rasende og raske og livsfarlige.

Jeg denger løs med åra, men må balansere slagene mot utholdenheten min. Jeg sikter på hodet, det gjør mest skade, men hvis jeg treffer beina snubler de, noe som kan kjøpe meg noen dyrebare sekunder. Kampsystemet er hektisk, og under det hele ligger et omfattende rollespillsystem. Hvert eneste våpen har statistikk, treffsikkerhet og skade. De blir også herpa jo mer du bruker dem, og kan repareres på arbeidsbenker hvis du har penger og ingredienser. De kan også oppgraderes og utbygges. Litt som i Capcom-spillet Dead Rising, men ikke like fantasifullt og humoristisk.

Kampene er mer Borderlands enn Left 4 Dead. Tall flyr over skjermen, helsemålere dukker opp over hodene på zombier, sammen med navnet og nivået til zombien. Det distraherer litt fra handlingen, og de som har forventet seg en mer rendyrket actionopplevelse kan nok ende opp med å mislike det tunge rollespillsystemet som ligger i bunnen her. Likevel er kampene såpass kjappe og hektiske at jeg har mer enn nok med å bare angripe og denge løs på fiendene uten å tenke så mye over stamina og “damage per second”.

Min hardtslående helt rekker også å få en del erfaringspoeng i løpet av min time med spillet. Erfaringspoengene fører til at han går opp i nivå og kan kjøpe seg nye ferdigheter. De ulike ferdighetstreene gir nye angrep og fordelere, og minner en del om talenttrærne i World of Warcraft.

Blanda drops

Etter å ha utført noen oppdrag for mine venner i strandhytten, er min time med spillet over, og jeg sitter igjen med litt blandede inntrykk. Grafisk er ikke spillet spesielt bra, en guffen tåkeeffekt i bildet når jeg beveger kameraet ødela litt av innlevelsen for meg, og det generelle grafiske uttrykket virker litt glorete og plastikkaktig.

Looting-systemet er tregt og brukeruvennlig. Det tar evigheter å åpne kofferter og esker for å plukke opp gjenstander, en prosess som burde være lynkjapp. Nivådesignet virker også noe identitetsløst og kaotisk.

Det som derimot fungerer bra er kampsystemet og rollespillsystemet. Og jeg kan se for meg at Dead Island kan bli svært fengende når karakteren min blir litt varmere i trøya. I tillegg har jeg jo ikke hatt muligheten til å prøve spillets samarbeidsmodus, som utmerket godt kan ende opp med å løfte opplevelsen til Borderlands-nivå.

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at Dead Island blir et av storspillene i år, men jeg gleder meg til å gå mer i dybden på spillet enn hva jeg rakk i løpet av min korte time på dødens øy.

Se flere bilder fra Dead Island på neste side!

Dead Island utvikles av Techland og utgis av Deep Silver. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC 9. september.