Det er enda ikke morgen da jeg venter på toget på Nørreport stasjon i København. Den skuddsikre vesten er tatt på, forsikring og testament er skrevet, og jeg har teipet tekst om hva slags blodtype jeg har på skoene mine. Jeg er klar for å dra til Malmø.

Idet mine falske Converse-sko tråkker på svensk jord skjønner jeg at dette blir en fin dag. Solen skinner og svenske jenter smiler mot meg idet jeg tråkker inn på de gamle lagerlokalene som nå huser Nordic Game Conference. Tusenvis av journalister fra hele Norden er samlet for å se på neste generasjons teknologi i videospill industrien.

Jeg derimot, er opptatt av to ting. Det ene er å spørre IO Interactive, som har stand der, om hvor i all verden Freedom Fighters 2 er blitt av. Det andre er å teste Carbine Studios sin nye stor satsning, MMORPG-spillet Wildstar.

Matt Mocarski er hoveddesigneren for Wildstar

Moro og fantasifullt

Historien i Wildstar er enkel. The Dominion, et intergalaktisk imperium, har nettopp oppdaget planeten Nexus, en planet som er full av rikdommer og teknologi fra en forsvunnen sivilisasjon. Det eneste som står i veien er tusenvis av flyktninger fra planeter som The Dominion har erobret. Det er det eneste du trenger å vite, resten blir ganske klart forklart i løpet av spillets tre første timer.

Det er tydelig at Carbine Studios har satset på humor og barnslig sjarme i spillet. Det minner visuelt tydelig på World of Warcraft, noe som ikke er overraskende, siden de som stiftet Carbine Studios har erfaring fra Blizzard. Matt Mocarski, som er den grafiske ansvarlige for spillet forklarer den unike tegneseriestilen:

«Vi hadde ingen ide om hvordan spillet skulle bli da vi startet selskapet. Vi ville ikke lage realisme men en verden ingen hadde sett før. Det fine med MMO er at du kan ta kontroll over karakterer du aldri har spilt før. Derfor har vi veldig mange unike raser i spillet som du aldri har opplevd før.»

Mocarski lyver ikke der. Wildstar har brukt fantasien i stor grad for å lage unike karakterer. Jeg legger merke til en rase som er bygget opp av stein. Ikke overraskende forteller Mocarski at disse er for de som liker å være en tanks av en spiller. Hvordan du vil spille er svært godt visualisert i henhold til de forskjellige karakterene.

Spillet har gått gjennom flere prosesser før de endelig har nådd sitt endelige design. Den siste endringen var stor nok til at spillets lansering måtte flyttes fra siste periode i 2013 frem til sommeren i år.

Ikke bare slåssing

Det store salgspunktet til Wildstar er derimot den varierte spillestilen det tilbyr. Det er fire forskjellige klasser i spillet som alle skal tilby forskjellige måter å spille på. Du har soldaten, som man kjenner igjen fra mange andre spill. Du har vitenskapsmannen, som kan lage alt fra bandasjer til enorme en-håndskanoner. De to siste klassene er noe jeg derimot sjelden har sett før.

Du kan være en oppdagelsesreisende. Deres oppgave er å kartlegge Nexus. I den anledning fikk jeg prøve et brett hvor jeg spilte denne klassen. Rent spillemessig minner det meg om et plattform-spill. Konseptet er like enkelt som det å finne ut hvilken vinkel du skal spise et pizzastykke fra. Du skal komme deg til det høyeste punktet på kartet, ved å hoppe, løpe og klarte. Når du har kommet deg dit, blir området låst opp i verdenskartet.

Den siste klassen var den som også interesserte meg mest. Etter noen timers spilling får du muligheten til å kjøpe deg en jordflekk og bli en nybygger. Jeg fikk mulighet til å spille litt i denne modusen, og det må innrømmes at det var faktisk litt gøyt å kunne bygge sitt eget hus og innrede det med unike objekter som man finner i løpet av sitt eventyr i Nexus. Etter litt prøving og feiling hadde jeg fått bygget meg en seng og en kommode. På veggen hang det et krokodilleskinn som dekket hele den nordlige fasaden. Akkurat som leiligheten min i København. Mocarski påpekte at det å kunne innrede og gjøre din eiendom unik for deg var en av de viktigste målene som ble satt for Wildstar da de begynte å lage spillet.

Historien deles opp i pakker

«Historien er det som driver alt, og som får verdenen til å forandre seg. Likevel er det mange som ikke vil følge med handlingen, men bare ha det moro. Det er vanskelig å finne en balanse mellom disse to forskjellige interessene. Derfor er det viktig for oss at vi ikke tvinger spilleren til å gå gjennom lange dialoger og sider. Hvor viktig historien vil være, er avhengig av spilleren selv.»

Matt Mocarski påpeker at spillet vil bli oppdatert hver måned, og at hovedhistorien vil drives frem av disse månedlige oppdateringene. Før det kommer noen utvidelser vil hovedhistorien bli avsluttet.

Den visuelle stilen er veldig fargerik og minner veldig om visse plattform-spill fra Playstation 2. Det er ikke tilfeldig ifølge Mocarski.

«Vi vil ha en blanding av humor og action. Det er blod og ondskap i spillet men det er aldri mørkt eller ment å være veldig tungt. Du blir ikke deprimert av spille Wildstar. Det skal være en sosial hendelse.»

Nettopp det sosiale står i fokus når jeg blir presentert for de andre aspektene ved spillet. Noe av det som ble vist mest grundig var de enorme PvP kampene. Den største kategorien her inneholder kamper med opptil 80 spillere samtidig. Poenget med disse kampene var ikke å ha enorme enkle slag, men sette fokus på taktikk og strategi. Du har mulighet til å sette opp forsvarsverk og andre hjelpemidler rundt om på banen for å forhindre at motstandere stormer basen din. Wildstar satser på at det skal brukes tid på å skape et samhold blant spillere som sjelden før er sett.

Tilbake til København

Jeg ser på klokken. Jeg har vært i Malmø i over fire timer og fremdeles er lommeboken i behold. For å slå i hjel litt tid går jeg ned til utviklingsmessen som foregår en etasje under. Det er ikke mange spill som blir vist frem, men snarere er det en messe for utviklere som kan titte på hva neste generasjon av teknologi kan by på. Våre lillebrødre i Sverige har ikke spart på noe.

Jeg prøver å teste meg på neste-generasjons digitale tegnebord, men oppdager at mine motorikkevner ikke klarer å henge med mine tanker idet jeg prøver å tegne det norske flagget. Det ender opp med å ligne mer det nepalske blandet med det samiske. Jeg gir opp. I ren refleks holder jeg på å putte den digitale pennen i lommen. En penn verdt fem tusen kroner, mer enn hva jeg er verdt på Twitte og Facebook kombinert. Heldigivs klarer jeg å stoppe meg selv og setter den på plass uten at noen oppdager det.

Messen tiltrekker seg hvert år tusenvis av spillentusiaster, (2013, Skåne næringsliv)

En annen positiv nyhet var at et rom var tilegnet nordiske indie-utviklere, deriblant det ettertraktede Among the Sleep av norske Krillbite. Jeg gleder meg til å prøve det. Dessverre er det fem mennesker i kø foran meg som har langt mer tålmodighet enn meg, så jeg ender opp med å kun få et glimt av gameplayet. Jeg trøster meg med at det er positivt at et norsk spill har fått så mye oppmerksomhet før lansering. Det er nemlig folketomt blant de andre spillene som er vist frem.

Det er på tide å komme seg hjem. Inntrykket jeg fikk av Wildstar var positivt, men jeg må innrømme om gameplay elementene de har introdusert er nok til å få lojale spillere til å betale hver måned for å utforske Nexus. Wildstar er rett rundt hjørnet idet dette publiseres. Jeg setter meg ned på toget og trekker et lettelsens sukk idet jeg endelig krysser Øresundsbroen mens jeg ser det svenske landskapet forsvinne i horisonten for deretter å bare bli et minne. Jeg overlevde Sverige.

Forresten kan vi meddele at Io Interactive sitt svar på spørsmålet om Freedom Fighters 2 var: «Ingen kommentar, men vi kan fortelle at vi har mange fans av spillet på kontoret, og at det er spørsmålet vi kanskje oftest blir stilt.»