WarioWare: Get it Together! – Manisk moro for hele familien
0

WarioWare: Get it Together! – Manisk moro for hele familien

sep 13 Anders Lønning  

Utviklerne i WarioWare Inc. er tilbake for å vise hvor kaotisk spillutvikling virkelig kan være.

Jeg skal ærlig innrømme at når det kommer til WarioWare serien er sammenligningsgrunnlaget mitt tynt. Jeg har ingen tidligere erfaringer fra serien, og det finnes liksom ikke noen andre spill i denne sjangeren man kan trekke paraleller til, sett bort fra kanskje Mario Party eller lignende party spill, men selv de er ikke så frenetiske og, tørr jeg si, spesielle som hva WarioWare har gjort seg kjent for å være.

For å oppsummere hva WarioWare: Get it Together! er, så består selve spillet av at spilleren(e) må i rask suksesjon spille mange såkalte «microspill» som bare varer noen sekunder, og i løpet av den tiden må spilleren identifisere mikrospillets oppgave og hvordan de best kan løse det med karakteren de har til rådighet.

Spillet består av 222 slike «mikrospill» og 18 spillbare karakterer som alle oppfører seg og kontrolleres forskjellig. I spillets historiemodus kan en til to spillere velge seg en rotasjon av deres tilgjengelige opplåste karakterer for å ta på seg utfordringen de tolv nivåene hovedhistorien spiller seg ut over. Det er stor variasjon i både hvilke tema nivåene tar for seg og i hva slags oppgaver spillerne må løse i hvert mikrospill, selv innenfor et spesifisert tema.

For meg var det uten tvil Nintendo Classics temaet som traff meg best, selv om de andre også var veldig festlige, hvor alle hadde sin egen dose med sjarm. I disse «mikrsospillene« må spillerne gjøre alt fra å hjelpe Samus finne en dør i Super Metroid, hjelpe Link fra Breath of the Wild slå en Stasis kasse mange nok ganger til at den flyr av sted, gi en av elevene fra Fire Emblem: Three Houses et kompliment, slå Bowser ned fra broen i det originale Super Mario Bros. spillet og mange andre små oppgaver. Hver gang disse dukket opp og forsvant like kjapt satt jeg alltid igjen med et bredt smil rundt munnen.

Jeg spilte WarioWare: Get it Together! sammen med sønnene mine på henholdsvis åtte og fire år, og selv om flere av oppgavene og reaksjonstiden de krevde ble litt for mye for han yngste hadde alle det veldig moro gjennom tiden vår med spillet. Dette tror jeg har mye med selve presentasjonen å gjøre. Alt fra musikken, lydeffektene, tegningene og humoren som blir vist frem sammen med banaliteten av mye av det spillet ber deg om å gjøre gjorde at vi satt å lo kraftig om en annen, selv om barna gjerne også tidvis ble irriterte på hverandre sin manglende innsats.

Men selv om tiden vår med spillet var gøy, ser jeg ikke helt for meg hvordan det skal klare å holde på oppmerksomheten til verken meg eller barna nå som vi har spilt gjennom historien og sett hva spillet har å by på.

For utenom historiemodusen består spillet av ti sideaktiviteter i spillets Variety Pack, det er her spillet tidvis åpner for flerspiller med mer en to spillere. Men disse fremstår som mer næringsfattige enn mikrospillene i seg selv. Gotta Bounce er et spill hvor spillerne må holde en ball i luften lengst mulig, Daily Grind er et særdeles svakt plattforming spill, Friendless Battle er en overlevelsesmodus hvor du spiller til du er tom for liv. Highfive er et volleyball spill som er veldig likt Gotta Bounce i både fysikk og innlevelse.

Wario Cup er en online modus hvor spilleren konkurrerer i ukentlige utfordringer for trofeer, in-game valuta eller heder og ære blant vennene om man har Nintendo Switch Online. Her er en karakter og et tema valgt ut på forhånd og går på en ukentlig rotasjon.

Det er de modusene som henter fra «mikrospillene» WarioWare: Get it Together er bygget rundt er de som stikker seg ut på en positiv måte, men ingen av dem som helt klarer å konkurrere med spillets hovedmodus, eller for vår del: forlenge spillets levetid nå som vi har sett historiemodusen ferdig.

Alt i alt har WarioWare: Get it Together! bydd på en del moro her i huset denne helgen, selv om moroa gjerne ser ut til å være kortvarig. I fremtiden ser jeg for meg at spillet kommer til å bli dratt frem når vi har sammenkomster som barneselskap eller kameratlag, for mikrospillene har både en enkelthet og en underholdningsfaktor som er vanskelig å komme unna. Jeg skulle bare helst sett at der var litt mer kjøtt på beinet som holdt på oppmerksomheten vår.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill av og på de siste seks årene, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.